Aksept

Hvor god er du til å akseptere tingenes tilstand?

Virkelig aksepter de?

Jeg har øvd på dette en lang stund nå, altså skikkelig lenge…

Og endelig synes jeg at jeg fikk det til. Fornøyd med meg selv observerte jeg stadig oftere, at jeg sa ok da det er sånn det er og jeg får akseptere det.

Jeg aksepterte en forkjølelse som kom å ødela treningen min, jeg akseptert en skulder som ødela planen om å øve på håndstående, jeg aksepterte at jeg har astma osv osv

Men her om dagen gfikk det opp for meg at jeg bare «sa» det til meg selv. Jeg.aksepterte det ikke på ordentlig. Hvordan oppdaget jeg det? Og hva er egentlig forskjellen?

Vel ;-)

Jeg oppdaget det når jeg en dag sa til meg selv, "sånn er det, bare aksepter det"

Og så senket det seg en ro og en lettelse i meg.

Ja nettopp, ja, jeg fant ro i at dette faktisk var helt greit,

det var VIRKELIG helt greit i hele meg både mentalt og fysisk

Jeg hadde genuint aksepterte det.

Så en vakker blomsterknopp av ny innsikt har etablert seg. Den skal få plass i meg til å slå ut i full blomst.

Nå er det ikke sånn at jeg opplever dette hver gang, men stadig oftere.

Kjenner du deg igjen?

Har du noen tanker eller erfaringer rundt aksept?